malinph

17. mai med snuppelurene!

Tryvann med Linda, Kristin og fler!

Happyfaces on roadtrip

Godtegrisen sjæl

Myse i sola med FineStine :)

Kjøpe cd'er med Martin og Stine :)

I dag har fredagen vært en veldig typisk.. Fredag.

På en typisk fredag (fred-dag), er det en avslappet atmosfære på skolen.

Det er snart helg, man er sliten etter uka, man kan unne seg noe litt ekstra godt å knaske på og det er snart helg. 

Du vet det er fredag når læreren din får et paparazzi-infall og tar et snapshot av elevene i et slaft øyeblikk. 

På fredag passer det fint å sitte på gulvet.

Det er snart helg?!!?

• Jeg skal love dere at jeg var sliten på skolen i dag. Jeg jobbet til kl 00.00 i går, da det var nattåpent på senteret. Seks timer med sen jobbing, sent i seng, tidlig opp til skolen også er det jobb igjen rett etter skolen. Jeg prøvde hardt å skyve det mentale bildet av tv'en og sofaen ut av hodet mitt da jeg telte ned minuttene til skoledagen var ferdig i dag.
  
  Men nå har det seg faktisk sånn at jeg har en fin jobb. Veldig fin jobb. Så selv om jeg i utgangspunktet lengtet hjem til slaraffenlivet, så gjorde ikke det arbeidsdagen demotiverende. Det var mye som utgjorde en underholdende dag.

• I lekebutikken har jeg i dag, blant annet, fått besøk av en bestemor som kjøpte noen kort med eventyrfigurer på av meg. Hun skulle skrive kort til barnebarna sine, noe hun har gjort ukentlig i sju år. 
  Etter mine kalkulasjoner har denne gamle frøkna brukt ca 3300 kr på postkort de siste sju årene.
  
  Noen ganger er jeg veldig glad for at jeg liker å lage kortene mine selv.. 

• En jente på seks år (seks, fem, åtte, sju.. Jeg er ikke veldig flink til å se hvor gamle småkryp er) ville kjøpe en sånn "stav som ligner på en drillstav, men som ikke er en drillstav, for den har sånn langt bånd på seg med masse farger, også vifter du med den, skjønner du hva jeg mener?". Dessverre fant hun fort ut at hun ikke hadde råd til denne magiske ikke-drillstaven, for som storesøsteren hennes påpekte hadde hun bare en haug med enkroninger som kanskje kunne kjøpt henne en plain hamburger på Burger King, men ikke en flott viftestang.
  
  For et lite øyeblikk fikk hun håpet tilbake, da hun kom på at hun hadde enda en lommebok med femtiøringer i, så kanskje da, kanskje da, ville det være nok. Mem så kommer denne storesøstra igjen med livets harde realiteter, og sier at femtiøringene de er ikke i bruk lenger de!
  
  Til tross for at hun må ha vært veldig skuffa må jeg si at hun tok det hele ganske pent. Hun skulle prøve å spare litt lenger, sa hun, også tittet de litt mer. 
  
  Etter et par minutter så jeg at de fortsatt stod og telte disse forferdelige haugene med småmynt borte ved kassa, og gikk tilbake til dem. Storesøsteren lurte på om de kunne få veksla femtiøringene i en bank. (I dunno, får de det?) Jeg har jo ikke peiling jeg, så jeg sa at jeg visste ikke, men det var sikkert lurt å prøve. Men det så ikke lillesøsteren noe poeng i i det hele tatt. Hvis hun bretta klær og rydda rommet, så hadde hun helt sikkert råd til regnbue-viftestaven-med-bånd-som-ikke-er-en-drillstav, og da kunne hun gi femtiøringene til kreftsaken istedet.
  
  "Jeg kommer tilbake en annen gang, jeg!" Så fikk vi femtiøringer til innsamlingsboksen vår for kreftsaken, og jenta fikk ingen viftestav. 
  
  NEIIIDA, jeg bare tuller, for hun fikk staven likevel. Et kvarter etterpå var de tilbake, og da hadde kjære mor sponset med litt penger (ikke en eneste enkroning, takk og lov).
  
  Det syns jeg liksom hun fortjente.

• Ellers så fikk jeg snakket engelsk med en kunde. Det er jo alltids interessant. 

• Jeg har også for hundrede gang fått bekreftet at min redsel for at jeg må bruke høreapparat en gang i min framtid er reell.
  "Nei, vi har ikke plastspiker." Heldigvis hadde vi plastklosser da, som var det kunden faktisk spurte etter.
  
  
  
• Noen ganger lager jeg skilt. 
   

Jeg var på en fantastisk bra Ed Sheeran-konsert i starten av mars. Det er så deilig å dra på konsert og oppleve at "what you hear is what you get". Man stod ikke igjen og tenkte at det hørtes mye bedre ut på albumet enn det gjorde live. 

Det var ikke akkurat noen overasskelse at Ed levde opp til forventningene, men vi fikk i tillegg enda en superpositiv opplevelse da vi hørte på supporter-artistene hans.

3 mars ønsket jeg Nina Nesbitt velkommen til Ipoden min. 

Hun er 17 år fra Skottland, og har sluppet en EP tidligere (Live Take). Den nye EP'en hennes "The Apple Tree" slippes for salg på itunes 16 april, men videoen til sangen med EP-tittelen har allerede blitt sluppet. 

Siden hun er en ganske ny artist har man gleden av å kunne følge mer med på henne. Hun styrer sin egen fanside på facebook, legger ut de offisielle musikkvideoene sine selv på youtube, (i tillegg til at hun lager videoene selv) og på konserten fikk jeg snakket med henne ved merchandise-standen etter showet. 

This one is like really cool, yeah?

Gotta love the accent. Ligger masse mer på youtubekanalen hennes, så sjekk det ut :) 

• Kan jeg ikke fordra disse luene. Syns det er grusomt harry og at man ser ut som en narkisuteligger med dem. Beklager.
  
  
  
  

• Synes jeg One Tree Hill tapte seg i sesong 7&8, men har gjort et frydelig comeback med sesong 9.
  
  
  
  
  
• Syns jeg det er sykt digg å stå opp grytidlig. (En veldig sjelden gang iblant....)
  
  
  
• Vet jeg at jeg kommer til å kjenne savnet i hele kroppen når jeg reiser fra alle i høst, men det skal bli en lettelse å kunne reise fra visse personer. 
  
  
• Er jeg overbevist om at jeg kommer til å være fantastisk stolt over meg selv for å velge å studere i utlandet, men jeg er veldig nervøs for mange ting. 
  
  
  
• Har jeg ikke hatt så lav selvtillit som jeg har hatt dette skoleåret på lenge, men jeg har aldri vært så prøvende og uredd som jeg er nå. Det svinger i enorme kontraster på å være utrolig usikker og veldig sikker på meg selv. 
  
  
  
•  Syns jeg det er trasig og skummelt å kjøre bil, og får sikkert ikke lappen før jeg er oppe i 20-årene. 
  
  
  
• Håper jeg at den lille beibikusina mi syns det er morsommere å leke med dinosaurer enn med dukker og barbie.
  
  
  
• Dinosaurer er mye søtere enn marsvin.
  
   
  
  

Ed Sheeran makes me reach out to my pain

and grab it by the roots.

Stevie Nicks lets me taste it

and eventually swallow it all.

And Joan Jett urges me to shout at the top of my lungs

and let it be clear that it's okay to lash out and rage on,

but also to be triumphant and strenghened

in the midst of all the crap I've been given.

(Mitt nye facebook-coverbilde, laget av Nora Nymo Fikse/www.welikethis.blogg.no

we never even tried

we never even talked

we never even thought in the long run

whenever it was painful

whenever I was away

I'd miss you

I miss you

OTH-inspired

 
Jennie Garth with Luca Bella

1 september 2012 starter jeg det første av mine tre skoleår på Roehampton University i London. 

Hah, just writing that gave me chills. 

Helt siden nyttårsaften har jeg og Martin jobbet mot å kunne studere i England, og da aller helst på samme skole. 

Forstå meg rett, hovedfokuset vårt lå ikke på å få gå på skole sammen, hadde Martin kommet inn og ikke jeg, hadde han selvfølgelig dratt uten meg. Men vi endte opp med å ha samme drømmeskole, og som lykken skal ha seg har vi begge kommet inn! 

Martin skal studere historie, og jeg kreativ skrivning. 

Jeg har til slutt valgt å fokusere på skrivning de neste årene, istedenfor kunst. Jeg savner å skrive, og nå som jeg har hatt kunst i skolen de siste tre årene, så merker jeg at jeg ikke har klart å få tid til å opprettholde skrivegleden så mye ved siden av. Jeg vet at jeg fortsatt kommer til å tegne, derfor har jeg lyst til å prøve meg på noe jeg virkelig koste meg med før, og som jeg fortsatt vet jeg vil ha glede av. Jeg gleder meg til å få et dytt, og å kunne lære og prøve meg fram. 

Da var jeg ferdig med det formelle. 

OH EM GEEEEEEEE

Altså OMGWHATTHEFUCKSERIOUSLYHUHHELLOOOO jeg skal flytte til England!!!!!!!!